Brahms’ Ein deutsches Requiem: Et rekviem for de levende
Brahms’ Ein deutsches Requiem står i en særstilling blant de store sakrale verkene. Musikken er varm og trøstende, med et stort spenn fra det strenge til det lyriske. Verket inneholder mange vakre partier og vokser i dybde og rikdom jo bedre man lærer det å kjenne. Alt hos Brahms er slitesterkt.
Johannes Brahms var 31 år gammel da han begynte arbeidet med sitt rekviem. Moren hans døde i februar samme år, og Brahms sørget over tapet. I stedet for å bruke den latinske, liturgiske teksten som var vanlig i et rekviem, valgte han selv tekster fra Luthers tyskspråklige bibel.
Utgangspunktet var ikke forbønn for de døde, men trøst og oppmuntring for de gjenlevende. En mors trøst finner vi i en av tekstene: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.»
At Brahms valgte tekster på morsmålet, var også nytt og ga verket et mer personlig og humant preg. Brahms sa selv at verket like gjerne kunne hete Et rekviem for menneskene.
Rekviemet ble Brahms’ gjennombrudd som komponist. Det er et tidløst verk om sorg og trøst, skrevet ikke først og fremst for de døde, men for de levende.
Medvirkende
Kor: Levanger kantori og Steinkjer kammerkor
Solister: Camilla Stenhoff Vist og Marius Berg
Piano: Maria Næss og Tormod Lånkan
Dirigent: Wout Bosschaart
